Hvem har vel sagt at veien begynner ved midtgangen og opp til alteret, når man først har valgt forlovere er det ingen vei tilbake, faktisk så kommer man ikke foruten utdrikningslaget enten du vil eller ikke, det er en uskreven regel. Du har som hovedperson heller ingenting du skulle ha sagt angående denne dagen, da det strengt tatt er fullstendig opp til forloverne å planlegge og arrangere denne dagen.

Dette var for meg veldig vanskelig og takle. Ikke ha kontroll, ikke vite hva som skjer, antrekk, hvem som kommer etc. Vanligvis er det jo jeg som arrangerer denslags, middager, lunsjer og andre sammenkomster.. Med noen humper på veien mot dommedag var hele greien likevel veldig gjennomførbart. Jentene mine har bevist at de kjenner meg insideout da de valgte og kjøre “ironi” som tema.

Nå begynner bildene fra mitt kamera herfra, men før dette ble tatt skulle jeg liksom møte Yasmin på bystasjonen fordi vi skulle finne sko til henne på dagen vår. Uten noe anelse sto plutselig alle der da jeg kom, med skrik, skrål og grilldress.

Som dere ser fikk jeg dette fine grilldress-antrekket med de heftige fine sandalene to match. Videre fra Bergen busstasjon gikk vi ut på en bussholdeplass. Kollektivtrafikk i dette antrekket, tenkte jeg, bare vent, tenkte de andre. Da samtlige busser bare kjørte forbi og vi tydeligvis ikke skulle på noen av dem begynte jeg og tenke, husker ikke helt hva jeg tenkte på men det var ihvertfall ikke privatkollektivtrafikk jeg tenkte.

Buss som matchet antrekkene våre. En ting skal de ha, de matchet i det minste hun som skulle drikkes ut… Jeg tror egentlig enda at de prøvde å få meg til og ikke håne onepiece, campingliv og grillmat så mye som jeg har gjort. Men det virket ikke og det virker fremdeles ikke!

Midt på torgallmenningen skulle jeg altså pumpe opp en gummibåt jeg er jo såpasse oppegående at jeg skjønte jeg skulle oppi den og nyte utsikten fra vannfontenen der!

Se, de koser seg!

Det jeg ikke var så forberedt på, var at jeg i tillegg til dette, skulle fiske, og at jeg skulle lære de andre det også, ved å lese bruksanvisningen til en fiskestang for barn. Nok en ironisk ting, fisketur!

Ut i vannet for og svinge fiskestangen. Stakkars den fisken som hang på kroken min fra før! Legg også merke til jentenes generøsitet ved å gi meg en planke som åre.

Jeg måtte tvinge i meg lunsj (frokost for min del, vel, etter sambucca shots’ene jeg måtte helle i meg i bussen på vei bort hit)

Og der uti måtte jeg være til jeg hadde klart og ro en runde rundt de stakkars sjømennstatuene. Da det nærmet seg 60 min fikk jeg lov og spørre om hjelp til og dra.

Og TAKK til denne damen, som jeg faktisk ikke trengte å spørre engang. Hun spurte meg om jeg trengte hjelp. JA TAKK!

0 Kommentarer Kategorier: .

Kommenter

Your email address will not be published. Required fields are marked *