I dag har det gått i ett. Ingenting å si på effektiviteten. Hele huset er shina fra topp til tå og jeg kan ønske helgen velkommen. Siden jeg har bursdag på mandag, lukter jeg spontane hendelser med litt for mye prosentholdig drikke på lørdag. Det kan man like.

Jeg kjøpte meg en 6 kg tung kalkun idag, fordi jeg har så lyst å spise og lage kalkun, uten at jeg tenkte på hvem andre enn min mann som skal spise den med meg, kan vel ikke spise et så svært fjærkre alene? Haha, hvis du liker kalkun og min fantastiske saus (som jeg faktisk kunne drukket som vann), bor i bergensområde så er det altså kalkun i Blomsterdalen på lørdag, tror jeg?

Anyways, så ser jeg allerede nå på skrivingen min at jeg egentlig burde satt i sofaen med eple i hånden og beina på bordet fremfor å skrive her, men jeg klarer ikke helt la være å skrive her for jeg er så spent på om alt bare skal forsvinne, sånn som sist gang jeg skrev direkte inni denne firkanten.

Lampene er midlertidige, så midlertidig og reserve at jeg ikke har klart å ta ut “pusse opp lampen” vår enda. Jeg tror den svarte lampen må være der til jeg får et navn til den. Hva med Onkel Frank?
Knotter til nattbordene har jeg heller ikke hatt tid til å gå å kjøpe. Busy woman, yes!

Sengetøyet er heller ikke av det matchende slaget, men det var det eneste som ikke stinket maling og terpentin, også er jo det litt søtt da. Hihi.
Nå blåser det så hardt ute, at hele huset knaker, jeg prøver å klekke ut en måte å overbevise Stein Inge om at jeg får vind i håret når vinden slår mot vinduene.

I tillegg får jeg ikke fyr i peisen, og dess mer irritert jeg blir, dess hardere blåser det. Og nå må jeg legge ut at bilde av meg selv, bare fordi det veier litt opp for all denne mindre inntresant og meningsfulle tulleteksten.

Kanskje jeg er tilbake til meg selv imorgen? Ha en STORMFULL aften!

Kommenter

Your email address will not be published. Required fields are marked *