Nå klarer jeg rett og slett ikke mer, jeg er så dritt lei av at så mange av ukens dager går til spille til fordell for nesespray som ikke vil sette seg pga. det er så tett i systemet, pga. bosspannet blir så fullt så fort pga. kleenex og pga. tabletter som gjør en så trøtt at man egentlig kan duppe av hvor og når som helst.

Jeg lover dere, neste år, så skal jeg ikke befinne meg i europa i perioden juni – september. Jeg skal virkelig gjøre alt for at jeg kan være vekke, selv om jeg kanskje må bite i det sure eplet og feriere deler av ferien uten mann, alt er bedre enn dette, alt.

Sånn, nå skal ikke dere få høre mer sutring av meg denne uken, og ihvertfall ikke neste uke, for da reiser vi. Kommer nok en gang tilbake til hvor og hva vi skal, det eneste jeg håper på er at selv om vi reiser innen Europa likevel klarer å få til et avbrekk og tildelt slike privilegier som å puste med nesen, det hadde vert godt.

Forresten, er det noen her som liker franske makroner? Selv har jeg smakt mange i forskjellige varianter, noen er søte, noen er friske og noen smaker rett og slett bare marsipan. Noen er harde, noen er sprø og noen er myke og klissete.

Det er mange forskjellige måter å lage disse franske fristelsene, jeg prøvde meg på en bakst for noen dager tilbake, og syns egentlig de ble litt for søte og marsipan-aktige for min smak. Mannen likte dem, da, smak og behag i guess.

Før jeg legger ut oppskrift og sånn tenker jeg at jeg skal prøve å bake dem litt flere ganger enn jeg har gjort til nå. Jeg vil smake meg frem til det lille ekstra som gjør disse makronene unike, smakfulle og mine egne. Jeg vil nok tørre å påstå at hemmeligheten ligger i fyllet i midten, smørkrem ble for søtt, men ganache derimot, mmmmm.

Gir et pip når jeg er fornøyd!

4 kommentarer



Kommenter

Your email address will not be published. Required fields are marked *