Mens jeg nå sitter og lunsjer med regn som pisker mot ruten, drømmer jeg meg tilbake til vinterland i går. SKAL SI det var balsam for sjelen. Ikke bare var hardangervidden åpen, men vi var der til det nesten ble bekmørkt, og planen som innebar og komme hjem til en normal tid, vel, den ble ikke opprettholdt men SÅ verdt det.

Det var to trøtte tryner som startet dagen i dag, likevel er følelsen til å ta og føle på når jeg ser gjennom bildene og hvor mye energi bare bildene fra gårsdagen alene kan gi meg. Det er så rart.

Mange av vennene mine undrer seg over at jeg er så glad i Thailand (som innebærer mye flere + grader enn minus) samtidig som jeg har en helt ekstrem lidenskap og kjærlighet for vinteren. Jeg undrer over dette selv noen ganger, men alt jeg kan komme fram til er at hver sin årstid og hvert sitt land har sin egen sjarm. Jeg tror også at den veldig kraftige pollenallergien min har ødelagt mye for mitt syn på en norsk sommer (de gangene man kan få gleden av å oppleve den i hvert fall).
Det finnes ingen årstid jeg hater solen mer, enn på sommeren – pga. den hersens allergien, som stryker meg helt ut.

Dagens refleksjon fra meg, jeg kjører på med et lite bildedryss:

Forblåst! Her var var vi på det partiet det blåste mest, med fem minusgrader tok det ikke lange tiden før man mistet følelser i hender, føtter, lår og rompe, vinden kjentes jo ut som minus 15!

Solen snaaart nede

Å, vi traff på TO hundespann OG tre stykker som kjøre snowboard med kite, vi var definitivt ikke alene

Forsøk på å  hoppe, haha.

Det er vel ingen tvil om hvem som er mest glad for å hilse på kong vinter :D

Noen av bildene er tatt med mobil og noen med kamera – som apropo IKKE streiket igår tross den syke kulden og sterke vinden :D

2 Kommentarer Kategorier: .

2 kommentarer



Kommenter

Your email address will not be published. Required fields are marked *